Fra robotlover til Turing-testen og fra «people versus computers» til «people and computers».

AI-historie og fremsyn: Fra robotlover til Turing-testen. Fra sjakk-spill til en sjakk matt Garry Kasparov. Fra Moore’s lov til Singularitet. Fra «people versus computers» til «people and computers».

 

Fra robotlover til Turing-testen. I 1943 fikk Isaac Asimov utgitt fremtidsromanen "Rurnaround". Her formulerte han de tre lovene han mente burde gjelde for fremtidens menneskelignende roboter. Den viktigste av disse slo fast at en robot aldri må skade et menneske. Asimovs robot var det vi i dag kanskje ville kalle en humanoid, en robot med menneske-etterlignede kropp og med intelligens som overgår den vi er utstyrt med som vanlige mennesker. Slike roboter fantes bare i fantasien til forfattere på den tiden. Den egentlige AI historien startet litt senere med den britiske matematikeren Alan Turing i 1950. Turing har gitt sitt navn til Turing-testen som sier noe som ligner på "at dersom en maskin opptrer intelligent så er den intelligent". Testen skulle gjennomføres ved at et menneske som «dommer», via tastatur og skjerm kommuniserer med en datamaskin. Dersom dommeren ikke kan avgjøre om det er et menneske eller en maskin denne kommuniserer med, da har maskinen passert testen og er intelligent. Det var vel dette tidligere omtalte Blake Lemoine , omtalt i en tidligere post, følte på i møtet med sin kunstige intelligens, LaMDA, for anledning utstyrt med kvinne-stemme. Turing mente i sin tid at en slik datamaskin trolig ville være operativ i år 2000. Slik ble det ikke. Testen er for-øvrig svært omstridt og Blake ble permittert fra jobben sin som utvikler.

Fra sjakk-spill til en sjakk matt stormester Garry Kasparov. Til samme tid i 1950 fullførte den amerikanske matematikeren Claude Shannon en detaljert analyse av sjakkspillet som gjorde det mulig å spille sjakk med en datamaskin og noen år senere i 1956, var det en annen amerikaner, John McCarthy, som også spilte sjakk med datamaskiner, som for første gang introduserte begrepet Kunstig Intelligens (AI). Han utviklet senere programmeringsspråket LISP som da ble det andre høy-nivå-programmerings-språket etter Fortran. I 1965 utviklet den tysk-amerikanske datamaskin-forskeren ved MIT, Joseph Weizenbaum, ELIZA, den første Chatboten som kunne prosessere naturlig språk. I 1979 Laget man ved Standford universitetet i USA det første datamaskin-styrte kjøretøyet. Og i 1985 demonstrerte britisk fødte Harold Cohen, kjent som den første digitale billedkunstner, tegneprogrammet Aaron. Fra 1990 og utover skjedde det utvikling på alle områder av det vi i dag kaller kunstig intelligens. Og i 1997 slo IBMs superdatamaskin Deep Blue daværende stormester og verdensmester i sjakk, Garry Kasparov, i et sjakkparti.

Fra Moore’s lov til Singularitet. Allerede i 1965 hadde Gordon Moore, grunnleggeren av Intel, postulert det som senere ble kalt Moores lov, som tilsa at antallet transistorer på et areal fordobles hver 12. måned. Senere ble tidsrommet for fordobling justert til 24 måneder. Dette er betydningsfullt for utviklingen av kunstig intelligens som for å utvikles er avhengig av stadig større prosessorkapasitet. Med jevne mellomrom er det i ettertid blitt påstått at farten i utviklingen vil avta, men ny produksjonsteknologi har stadig gitt liv til forestillingen om at utviklingen er på veg mot et Singularitets tidspunkt i vårt liv på jorden, definert som det tidspunkt da kunstig intelligens passerer menneskelig intelligens. Året 2043 er antydet som året da dette vil skje. I 2045 vil ifølge versjoner av samme spådom, kunstig intelligens være på høyde med alle menneskers samlede intelligens. I noen scenarier ser man for seg at Kunstig intelligens tar over styringen av kloden. I så fall blir Azimovs robotlov aktuell. Noen har tatt til orde for at kunstig intelligens allerede nå bør omfattes av Menneskerettighetene for å unngå konflikter når dette «maktskiftet» skjer.

Fra «people versus computers» til «people and computers». «Fremtidens arbeidsmarked», med et stadig mer velutviklet kunstig intelligens "AI", og kanskje til slutt overlegent AI, var lenge en utfordring og stadig mer skremmende fremstilt for oss som mennesker. I løpet av året 2018 fant de som drev med slik fremtids-forskning ut at: «We have spent way too much time thinking about people versus computers, and not nearly enough time thinking about people and computers». Å redefinere arbeid med fokus på menneske og kunstig intelligens i samarbeid ble ei greie. Da så fremtiden straks lysere ut. Noen fant til og med ut at «en menneske jobb», slik arbeidslivet i dag er organisert, fyller 20-30 ulike og forskjellige funksjoner. En slik arbeids-virkelighet vil det opplagt være vanskelig å digitalisere og automatisere under ett. Kevin Scott som er Chief technology officer i Microsoft hevder nå at fremskritt på områdene AI-modeller, superdatamaskin-teknikker og nye applikasjoner i neural network arkitektur, kanskje allerede i 2023, vil kunne frigjøre arbeidskraft fra dagens tidkrevende og menneske-styrt koding. Han hevder at KI (eller AI) vil kunne overta kodingenen slik at menneskene kan konsentrere seg om å være kreative og foreslå løsninger via «Natural language input» som AI så kan kode og prøve ut. Det høres jo ut som et ganske løfterikt samarbeid og liv for fremtiden.